Merete Holtan Garte (tekst)

merete.holtan@lomedia.no

I 2023 er det etter alle solemerker slutt for Gruve 7 på Svalbard, den siste norske kullgruva som fortsatt er i drift. Gruvas formål har helt siden produksjonsstart i 1976 vært å forsyne kraftverket i Longyearbyen med brennstoff, så byen får strøm og varme. Nå har myndighetene besluttet at energien skal skaffes på mer klimavennlig vis og at produksjonen i kraftverket skal fases ut.

Med det som bakgrunn har styret i Store Norske, selskapet som har hentet ut kull på Svalbard i over 100 år, bestemt seg for å stenge Gruve 7 samtidig som kullkraftverket legges ned i 2023. Men kritikere peker på at rundt 45 industriarbeidsplasser faller bort og på at Gruve 7 fortsatt kan levere kull til kjemisk og metallurgisk industri i Europa.

De som kjemper for fortsatt drift av gruva, håper at landets nye regjering vil gå inn og subsidiere Store Norske så selskapet fortsatt kan eksportere kull i et marked hvor prisene varierer.

– Det er en kjensgjerning at Gruve 7 har gått med underskudd i mange år, og at det er formålet – å sikre kull til kraftverket – som har holdt oss gående, forklarer produksjonssjef i Store Norske, Per Nilssen.

Bakgrunn: Store Norske har vedtatt å legge ned Gruve 7 på Svalbard 

Helt spesielle egenskaper

Nilssen forteller at gruva i 2022 kommer til å levere 30.000 tonn kull til kraftverket mens mellom 90.000 og 100.000 tonn eksporteres til den ene kunden Gruve 7 har hatt de siste 40 årene: tyske Clariant.

Clariant har fabrikker i München-området og i Bilbao. Her blir det norske kullet finmalt til pulver og blandet med tørket bentonitt-leire fra Clariants egne dagbrudd. Sammen med noen andre ingredienser blir denne blandingen til en masse som igjen brukes til å lage støpeformer til metallindustrien.

Når støpeformene fylles med glødende metall, forbrennes kullet i massen så det utvikles en gass. Gassen gjør overflaten til metallet som støpes jevn og fin, så metall- og ståldelene trenger lite bearbeiding i etterkant.

Per Nilssen forteller at Clariant har «tunet» inn hele produksjonen til de spesifikke kvalitetene til kullet fra Gruve 7. Nå må selskapet finne en ny leverandør.

– De har hentet kull fra andre produsenter tidligere også, når vi ikke har klart å levere nok. Men da har de blandet med kullet fra Gruve 7, fordi vårt kull har så spesielle egenskaper, sier Nilssen.

Ideelt til støping

Malte Jochmann er kullgeolog i Store Norske og doktorstipendiat ved Universitetssenteret på Svalbard. Han forteller at bruken av kull er en gammel industriell vitenskap og at spørsmålet om kullets kvalitet er komplekst.

Modenhet, reaktivitet og energiinnhold er blant faktorene som spiller inn.

Geologen forklarer at kull egentlig kommer fra plantematerialet torv som gjennom 60 millioner år er blitt modnet. Kullet i Gruve 7 er såkalt steinkull, som for eksempel er mer modent enn brunkull. Jochmann bruker steking av en pizza som bilde når han forklarer:

– Du kan tenke deg at brunkull er som en halvstekt pizza, mens steinkull har fått modnet lenger og er som en ferdigstekt pizza. Steker du pizzaen for lenge, så den blir svart, får du stoffet antrasitt og det mer kjente grafitt.

Gruve 7-kullet har også det som kalles høy reaktivitet. Varmes det opp uten oksygen, utvider kullet seg til en masse som reagerer sammen med metall det kommer i kontakt med. Det gjør kullet ideelt som komponent i støping av for eksempel aluminium og stål, som hos Clariant.

Steinkullet kan også brukes til brenning av kalk for å lage sement, som brukes i betongfundamenter i alt fra bygninger til vindmøller.

Mindre utslipp enn i kraftverk

Når Gruve 7-kullet brukes som brennstoff i kraftverket på Svalbard, frigis mye CO₂. Når kullet brukes i kjemisk industri, som beskrevet over, frigis mindre av den klimafiendtlige gassen.

Produksjonssjef Per Nilssen påpeker at Gruve 7-kullet foruten å være energirikt, og dermed ha høy brennverdi, også ligger lavt på ulike verdier av forurensning.

Når det gjelder det totale klimaregnskapet, betyr også frakten mye. Nilssen og Jochmann forklarer at steinkullet fra Adventdalen på Svalbard er kortreist vare for det europeiske markedet.

– Selv om Svalbard ligger på verdens ende, er transportveien forholdsvis kort til Europa, sier Nilssen.

Når Clariant skal finne seg en ny leverandør, er det sannsynlig at kullet hentes fra gruver i Sibir, i USA, i Mellom-Amerika, Afrika eller Australia. Da blir transportveien lengre, også innad i landet.

– På Svalbard er også selve landtransporten kort, mens det i Sibir kan komme opp i hundre mil. Det betyr et langt større CO₂-avtrykk, sier Per Nilssen.

Mye lest: Ronald trodde at han skulle dø i gruva på Svalbard: – Jeg ble ikke redd. Jeg konstaterte bare at det var slutt

– Verden skriker etter kull

Et argument fra dem som vil beholde gruvedrift i Norge, er nettopp at kullet vil bli hentet fra andre steder i verden dersom vi stenger gruvedriften her. Og at leveransen fra disse landene vil kunne innebære et større klimaavtrykk og lavere miljøstandarder i produksjonen i tillegg til dårligere sikkerhet og arbeidsvilkår for de som jobber i gruvene.

Verken Malte Jochmann eller Per Nilssen kommenterer disse politiske aspektene direkte.

– Men verden skriker etter både kull og metaller, enten vi leverer det eller ikke, konstaterer Nilssen.

Sårbart samfunn

Produksjonssjefen i Store Norske kan forstå styrets avgjørelse om å stenge ned Gruve 7, men skulle ønske Svalbard-samfunnet kunne beholde de rundt 45 industriarbeidsplassene noen år ekstra.

Nilssen peker på tre ting som rammer næringslivet på øygruppa samtidig. Det første er at turistnæringa har en usikker framtid fordi myndighetene nå foreslår innskrenkninger i den – på toppen av koronaen.

– Da gruvene i Svea ble lagt ned, satset staten på erstatte bergverket med arbeidsplasser i turistindustrien. Mange virksomheter ble etablert, men nå er myndighetene i ferd med å sette på bremsen. De frykter konsekvenser for sårbare områder og at Svalbard mangler beredskap for å redde både folk og miljø dersom en katastrofe skulle skje, forklarer Per Nilssen.

– Samtidig avsluttes snart byggevirksomheten som har holdt oss oppe under koronaen, og opprydningen i Svea er snart ferdig. Vi kunne nok hatt behov for en litt lenger overgangsperiode før Gruve 7 stenger, så næringslivet på Svalbard rekker å omstille seg, sier han.

Kommentar: «Stolte oljearbeidere brenner for det grønne skiftet»